Såkalt kunstig intelligens er prinsipielt sagt mønstergjenkjenning satt i system.

Et eksempel: Man kan mate en datamaskin med et stort antall kattebilder.  På grunnlag av disse danner dataprogrammet et sett kriterier som karakteriserer en katt. Man kan så vise maskinen et bilde av en katt og en hund og spørre hvilket av dem som er katten.. Hvis kattebildet klaffer med la oss si 80% av kriteriene for katt, plukker dataprogrammet ut dette som kattebildet.

Programmet foretar ganske enkelt en sannsynlighetsberegning ut fra et omfattende materiale.

Chat GPT er en språkmodell. Den er laget ved at et meget stort antall tekster er gjennomgått, ord, grammatikk, f.eks. setningsmønster er blitt plukket opp, og så kan programmet generere, dvs. danne nye setninger på grunnlag av dette. Dette ligner måten barn lærer språk på. Programmet er imponerende godt på norsk, men enda bedre på engelsk, som er mye mer utbredt enn norsk.

Selv om programmet imponerer språklig, er ikke svarene det gir nødvendigvis sanne. De bygger jo på opplysninger det finner i tekster det har tilgang til, og alle tekster er jo ikke korrekte.

Den kraftigere versjonen av ChatGPT kan også behandle bilder. Man kan be programmet lage et bilde som inneholder det og det, framstilt i den og den stilen, f.eks. på en måte som er typisk for bildene til van Gogh eller Munch, og programmet lager det. Dette skaper dilemma. Kan vi heretter stole på et fotografi?

Et opptak på tre sekunder av din stemme er nok til å snekre sammen de mest horrible uttalelser tilsynelatende utgått fra din munn. Hva er news? Hva er fake news?

Kunstig intelligens har som vi forstår flere sider. Den kan gjøre oss mer kreative. Vi kan lære og bli inspirert. Det blir økt produktivitet. Men vi kan ikke stole på den. Faktaopplysninger må betraktes kritisk.

Teknologiske framskritt har tidligere truet/fjernet lavkompetansejobber. Med KI er det annerledes. Her er kunstnere og kunnskapsarbeidere utsatt. Antallet musikere, advokater, journalister og undervisere for å nevne noen grupper kan skrumpe inn. Derimot viser det seg vanskelig å erstatte bussjåfører med et sikkert selvkjøringsprogram.

Kunstig intelligens gir enorme muligheter, men innebærer store farer. Det må kontrolleres. Rundt i verden er det mange krefter som kan tenkes å utnytte på en forferdelig måte. EU er i gang med et lovgivningsarbeid som også Norge må forholde seg til. Vi kan jo bare håpe at det blir gjennomslag for internasjonale retningslinjer for hvordan og til hva man kan bruke det, og at disse reglene etterleves.

Publisert av Ola Rongen 1. november 2023